Brugata Landhandleri ligger ikke på latsida, og har allerede fått omtaler i media – selv om de først skal ha åpningsfest på fredag!
I strålende sol og med stor uteservering var det blide mennesker både ute og inne, og bak disken også. Lokalet i første etasje er fint; åpent, men likevel intimt. Bord til to eller flere i tre og marmor og plass til å henge ved bardisken. I andre etasje er stolene dypere og det serveres både kombucha og cocktails.
Valgets kvaler hos Brugata Landhandleri
Brugata er livlig både by day og by night. Her finner du flere gamle klassikere som Teddy’s Softbar og Café Con Bar. Det blir spennende å se hvordan nykommeren klarer seg i miljøet.
I landhandleri-delen er det mye lekre småsaker å få kjøpt: Salt, såper, sardiner og en masse ting som ikke starter på bokstaven S, men felles for alle ser ut til å være bra design og kvalitet.
Og så ganske så dyrt, da. 234 kroner for en boks sardiner?
Men tilbake til misjonen – lunsj!
Den asiatiske salaten, som fikk tyn av DN, er ute av menyen, mens Egg Benedict, som fikk skryt, er fortsatt inne. Vi får gode tilbakemeldinger på den, melder de bak disken.
Sykt sulten har jeg umiddelbart lyst på alt på menyen. God havregrøt er aldri feil, og her får du to varianter: Én med pære, akasiehonning og rosmarin, og én med brunost, ristet mandel og brun farin. Eller kanskje Røros yoghurt?
Smørbrød-konkurranse
Men så får jeg øye på den:
– Hva med toasten med kantarell?
Bare tanken på skogens gull på brødskiva fikk tennene til å løpe i vann.
– Den er helt ny, men skal være veldig god!
Og da ble det kantarell, kaffe og sprudlevann.
Å ha åpent kjøkken gir en transparens som er både hyggelig for oss spisegjester og skjerpende for de som jobber der. Det å høre at kantarellene freser i panna – ja, det er pur godlyd.
Toasten koster 145 kroner – 10 kroner mer enn min deilige tartar hos Vintage Kitchen – og jeg er spent på hvem som vil gå av med seieren i smørbrødkonkurransen!
…and the winner is…
Rykende varm og med et speilegg på toppen kommer toasten seilende de få metrene fra kjøkkenet og til bordet.
Så hva synes jeg om kantarelltoasten?
Litt slapt, lite og kjedelig smak og ingen høydare. Dessverre. Der Vintage Kitchen serverer et enkelt smørbrød, men likevel med elegant finesse og detaljer som løfter og gleder – blir kantarelltoasten en gedigen skuffelse. Brugata Landhandleri taper smørbrødkrigen med Vintage Kitchen med høye kneløft.
Burde kanskje gått for havregrøten, men for sent å angre på det. Stemningen, miljøet og servicen er det ingenting å si på – så jeg er villig til å gi dem en sjanse til.
Legg igjen en kommentar