Uke 6 – restaurant Bon Lio




Smått og godt på Fredenborg

- Har dere tenkt å spise her?
Servitøren som møter oss i døren idet vi forsøker å unnslippe trafikken som suser forbi i Fredensborgveien, ser skeptisk på oss. Mest på 8-åringen, som er med oss ut denne tidlige tirsdagskvelden. Vi klarer rett og slett ikke komme skikkelig inn i lokalet.
- Dere vet kanskje ikke at dette stedet ikke passer særlig godt for barn? Vi serverer alkohol, og musikken kan bli ganske høy. Og maten…»
Jo da, vi vet fra før at ganske så nyåpnede Bon Lio nok ikke har hatt mange smågjester på besøk tidligere. For da vi forsøkte å reservere bord her for et par uker siden, og gjorde oppmerksom på at den ene av gjestene var junior, fikk vi en hyggelig, men kanskje litt streng mail i retur:
«Har du vært hos oss tidligere? -Nå føler jeg nemlig at er det riktig av meg å opplyse om at Bon Lio ikke er en spesielt barnevennlig, (-uansett hvor mye vi elsker barn, vi som jobber der!)  ; ) Bon Lio er en ganske «røff» og ofte litt bråkete Gastrobar, ingen klassisk restaurant. Vi har pr i dag ikke hatt gjester under 24-25 år, jeg tipper at snittalderen ligger på 35, det spilles ganske høy musikk og lokalet er fyllt med voksne mennesker som drikker alkohol…..»

Vi valgte da å avvente litt, men siden vi har hørt så mye positivt om denne tapasbaren i det røde bindingsverkhuset fra tidlig på 1800-tallet, lot vi det denne gangen stå til. Og etter å ha forsikret servitøren om at vi nok vet hva vi gjør, og at 8-åringen er en dreven restaurantgjest, blir vi litt småbryskt vist plass ved et av de fem bordene i første etasje.
- Jeg føler meg ikke særlig velkommen, hvisker Tjodunn.

På Bon Lio eksisterer ingen meny. Kjøkkenet bestemmer hva vi skal spise. Vi får vite at vi kan vente oss 10-12 småretter, 8-åringen får ingen spesialtilbud, men vi blir enige om at han får spise det han liker, det han ikke liker kan enten vi voksne dele, eller kjøkkenet kan ta det i retur. God deal!

Menyen er Middelhavsinspirert, med hovedvekt på Spania. Vi har lest oss til at kjøkken- og matansvarlig Cato Pedersen og restaurantdrifter Tony Andre Husøy begge har bodd i Spania i mange år, og at Bon Lio særlig er inspirert av det rustikke katalanske kjøkkenet.
Vel vel. Vi får se. Starten er i alle fall lovende. På bordet kommer 24 måneders lagret pata negra, boquerones (en slags ansjos) med pimientos og brent løk på toast, samt østers med cava-sabayonne. Storm tar seg av skinken og gir tommel opp.
I glasset til Per, som ikke er sjåfør i kveld, er det en Cava Mainegra Brut 2011, mens Tjodunn koser seg med en smaksbombe av en alkoholfri drink bestående av blant annet av sitron, agavesirup og Fentimans ingefærøl.


Deretter kommer rett etter rett: Først en cheviche av piggvar og kveite, ledsaget av et batteri med sauser: Eggeplomme (fra Korsvold gård) korianderolje, coronasaus, sitronjuice, olivenolje og chiligel.
Så kamskjell fra Frøya på asparges, kamskjellet med et lite dryss salt paret med bourbon-vanilje, kakaopulver (valrhona). Servitøren anbefaler en baskisk hvitvin (Laxas leirana, albariño, 2011), som det ikke er noen grunn til å avslå. – Som en slank Riesling, forklarer han.
I det intime lokalet har vi fullt innsyn til kjøkkenet, bare delvis skjult bak et rasleforheng. I den ene enden er det en liten bar, der en, ifølge servitøren, en «sherry- og vermutautist» regjerer, og fra høyttalerne lyder en hyggelig miks av blant annet La Camisa Negra med Juanes, gammel Buenavista Social Club og en Piaf-versjon som ikke angrer noe på spansk heller. Det sitter gjester rundt alle de fem bordene i første etasje, også oppe på galleriet begynner det å fylles opp.


Etter å ha sett oss og barnet an et par retter har nå personalet kommet frem til at dette ser ut til å gå greit og det er nå en fantastisk hyggelig opplevelse. Servitør, kokker og bartender deler anekdoter, spennende informasjon om råvarer, mat og vin og vi slapper av og nyter. Vi begynner faktisk å snakke om når vi kan komme tilbake, for Bon Lio endrer meny konstant, forteller servitøren og peker ut en gjest som er her annen dag på rad.
Neste rett er gåselever-vegrer Per litt urolig for. Men uten grunn, viser det seg. Foie gras d’oie terrine med sherry-gele, sammen med en salat med nystekt bacon fra Idsøe gård var bare helt sensasjonelt godt.

 Her kommer servitøren med en PX (Lustau Pedro Ximenes), 30 år gammel sherry, før han bringer til bordet risotto (spansk ris fra Albufeira-området) på duebuljong med varmrøkt reinsdyrhjerte til, duebryst med portobellosopp og portobellosjy, og et nakkestykke av iberico-gris med pastinakkpureé, sorte oliven og pata negra-saus.
 Bartenderen som kommer med nye deilige alkoholfrie drinker til mor og sønn, forteller om drinkmiksekurset han holdt som bursdagspresang for sin syv år gamle niese og vennene hennes. – Kun alkoholfritt og masse sunne og gode ingredienser, forklarer han. For en kul onkel! Noe å tenke på til neste barnebursdag!
 Selv om rettene er små, begynner vi å merke at slutten bør nærme seg. Men hva med 8-åringen? Hva likte han? Langt i fra alt, men han fikk smakt på mange ting han aldri hadde vært borti tidligere. Duebrystet fikk tre stjerner i boka, salaten med sprøstekt bacon likeså og ikke minst reinsdyrshjertet. Og han er såpass starstruck over de flinke gutta på kjøkkenet at han benytter sjansen til å få autograf.
 Et eller annet sted innimellom fikk vi også vaktelegg rullet i flytende cheddar, pankomel og manchego, og potet confitert i andefett med aioli og avruga. (Avruga blir vi fortalt er en slags kunstig kaviar, etter at Per spør hva de svarte frøene er for noe…)
 Til slutt, oster og dessert: Her kommer på bordet Brillat savarin, en fet fransk kremet ost laget av kumelk, og italiensk Robiola av 60 prosent ku og 40 prosent sau. I glasset en helt super Niepoort Colheita 1986 portvin. Avslutningen er en Crema catalana med bergamot og brent italiensk marengs, drikken er en Zind-Humbrecht Pinot Gris Vieilles Vignes 2006.
 - Baker dere brødet selv, undrer Per.
- Nei, den som har bilnøklene handler brødet, forklarer servitøren. – Av og til hos Gutta på Haugen, noen ganger Åpent bakeri eller på Mathallen.
 Konklusjon: Godt! Godt! Godt! Alt sammen! Dette er gourmetmat til en hyggelig pris (695 kroner pr. person). Men et råd: Hold igjen litt på vinen. En full vinpakke (695 kr.) gjør at du blir litt ufokusert mot slutten av måltidet.

Storms favoritt: Duebrystet, tett fulgt av røkt reinsdyrhjerte.
 Pers favoritt: Kamskjell på asparges! Uforlignelig sammen med det sjokoladeparfymerte saltet.
 Tjodunns favoritt: Politisk ukorrekt – men : Foie gras d’oie terrine med sherry-gele!!! Salatfølget med baconet fikk jeg ikke sjekket for det forsvant rett i sidemannen på åtte.





Pris: 2211 kroner for hele herligheten (3 mineralvann, 2 «full pupp», som Bon Lio selv kaller full meny, og 695 kroner for vinpakken).
 







Passer for:

Barnefamilier: Glem det. Ikke vil restauranten ha dere som gjester, og mye skal til for at de små liker maten. Så altså – rett skal være rett – takk til Bon Lio for advarsler på mail i forkant.
 Ut med venner: Yeah, baby! Heldige er de som bor på Fredensborg og har Bon Lio som nabolagsrestaurant!
 Romantikk: Ja – med dunkel belysning og med hyggelig, men høyt støynivå må dere sitte tett… Med deilig og morsom mat til å dele og smake og godt følge i glasset er det duket for en intim aften. Paret bak oss både flettet fingre, kysset og high five’et i løpet av måltidet.
 Ut med jobben:  Ja – et par glass og den minste menyen. Men det er ikke store stedet – plass til sånn ca 45 personer totalt – så kom tidlig om du ikke har bestilt bord og full pupp!

www.bonlio.no

Trackbacks

  1. […] kjøkkenet finner vi Ted Dahl Sjödin og Marceli Szelag, begge kommer tidligere fra Bon Lio og Otro Lio, noe som burde borge for kvalitet. Maten skal være tradisjonelle bistroretter med […]

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Du kan bruke disse HTML-kodene og -egenskapene: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <strike> <strong>