Vi hadde vurdert å bestille bord, men det var helt unødvendig denne ettermiddagen. Et par, som ser ut som om de jobbet med leksene eller har gruppearbeid med fra jobben, er de eneste spisegjestene. Bak disken står en blid mann og vi kan så vidt skimte topplokket til en pizzakokk som holder på ved den varme ovnen.
– Og dere får selvfølgelig med restene om det blir mye å spise, forklarer servitøren.
Vi kaster oss over pizzaene. Bunnen er sprø, men Storm sliter litt med kniv og gaffel og er redd for at all håndteringen skal gjøre at den digge pizzaen havner på gulvet. Før Tjodunn rekker å hjelpe til kommer den oppmerksomme servitøren til unnsetning med et stort pizzahjul og slicer opp pizzaen på en-to-tre. Let the games begin!
Nå har jeg hørt det også! Men servitøren kommer med noen små dessertaktige pizzasnurrerpå huset laget av pizzadeig, men med en søt krem og en kaffebønne på. Pizzabaker bli ved din lest, er vel konklusjonen der.
– Og vi skal garantert tilbake hit, altså. Seriøst! Capish, mamma?
Passer for:
[…] Her kan du les vår anmeldelse av den første Munchies – og pizzastedet deres Capich? her! […]