Tøyengata Bodega

 

Det er varmt og deilig innenfor dørene til Tøyengata Bodega når vi smyger oss i le for den sure vinden. Vi får et nikk fra damen bak baren og går inn i lokalet. Her er det godt med folk, noen spiser andre bare koser seg med en øl og et glass vin. Etter litt venting finner vi ut av at vi må bestille maten selv og går tilbake til baren og finner menyene.

Her er kalde og varme retter og to varianter av kombo – kald kombo og varm kombo – retter satt sammen av kjøkkenet. Og på bardisken står det to dagens – glad Grøstadgris med rødkål og kikertsuppe med pulled turkey.

Vi er så sultne at det ikke er bare magene som knurrer. Familiefreden er ikke helt i vater etter en lang dag med skole og jobb, toppet med FAU og kornettøvelse og det er derfor viktig for alle å få mat fort. Mens gutta tenker går Tjodunn til disken for å bestille to brus og en øl. Det går fint,

men må betales med en gang.

- Men vi skal jo bestille mat, kan vi ikke ta det sammen når vi har bestemt oss for alt?
Det var ikke så enkelt. Policyen er at du må betale når du bestiller, men etter en liten tenkepause går det bra likevel, men det er klart at det er et unntak fra regelen. Så er det et spørsmål om hva den varme komboen inneholder. På menyen står det at kokken velger for deg, men Tjodunn lurer på hva kokken tenker å velge fra menyen akkurat i dag.
- Jo, komboen inneholder noen kalde og noen varme retter som kjøkkenet setter sammen for deg.
- Ja, det skjønner jeg, men hvilke retter er det i dagens kombo?
- Nei, det er det kjøkkenet som bestemmer.
- Ja, det skjønte jeg altså, men jeg tenkte kanskje at kjøkkenet vet hva de tenker å sette sammen om vi bestiller det i dag?

– Du kan få snakke med kokken.

- Fint! (Særlig fint fordi irritasjonsnivået grunnet matmangel og blodsukkerfall begynner å bli farlig høyt, men Tjodunn synes hun kamuflerer det rimelig godt bak et stramt smil). Kokken kommer.
- Du, jeg lurte på denne varme komboen…
- Ja, da velger kjøkkenet…
- …noen varme og kalde retter, ja, det har jeg forstått, men hvilke retter tenker du velge om jeg bestiller det akkurat nå?

– Nei, det kan jo være så mangt. Vi velger fra menyen. Det kan jo være sandwichen. Eller det kan være suppe.

Mens det enda er mulig å trekke seg tilbake uten å ha blitt uhøflig, rygger Tjodunn med et takk og et stivt smil tilbake til spiseavdelingen.
Per tar, klok av skade, over, vrister menyen ut av krampeirriterte fingre og går til disken og bestiller halve menyen, men ingen kombo : Dagens kjøtt, suppe, sandwich, dagens fisk, to ganger potet, cold cuts kjøtt og betesalat.

Tjodunn har roet seg med en deilig Hitachino Nest White Ale og det tar kun minutter før maten kommer.  Ikke litt etter litt – men alt på en gang. Varmt og kaldt og bordet blir helt fullt.

- Værsågod, sier servitøren med et smil og peker: – Bestikk og servise kan dere hente selv der borte.
Ja… Per går bort til veggen og henter tallerkener, kniver og gafler. En runde til etter servietter.
Vi kaster oss over maten. Betesalaten smaker friskt og deilig av sitrus. Kikertsuppa har et bra zing av ingefær, men kalkunen merker vi lite til. Pastramisandwichen er kjempegod, men fordi alt blir servert samtidig blir den liggende litt for lenge og brødet blir skuffende vått og udelikat i bunnen.Grøstadgrisen smaker godt på rødkålsengen, potetene i små, svarte stekepanner er litt kjedelige og fettete, men dagens helt er fisken! Deilig torsk med olivener – en bacalao-variant.

- Men hva er dette? Er det sopp? Per tygger ettertenksomt på noe mørkt som står på kjøttfjøla sammen med salami og pickles-grønnsaker.

– Nei… Jeg tror det er kjøtt, mener Tjodunn.

Rundt oss har folk kommet og gått. Blide fjes. Nabolagshygge. Et slags østkantens svar på Cafe Fedora på Frogner, som vi besøkte tidligere i år. Vi treffer kjøkkensjefen og bakmann Even Christiansen dinglende på en barkrakk. Han kan fortelle at det siden åpningen 16. oktober har vært et bra tilsig av gjester, og at de etterstreber å gi et godt tilbud til beboerne i nærheten – en slags nabolagsbodega. Etter å ha fått i oss uanstendige mengder mat ser vi lysere på livet og oppsummerer: Hyggelig sted, litt snodig kanskje å måtte stå for servisen selv, men det er tydeligvis konseptet. Stort sett god mat, men ikke så smart å servere alt i ett, da vil alltid noe av maten lide.

Selv om vi er stappmette bestiller vi to desserter, en brownie og en tilslørt bondepike, og en kaffe. Brownien er litt tørr, men grei nok. Da er den tilslørte Tøyenpiken mye bedre og glir lett ned.

- Unnskyld! Per har fått øye på kokken som nok lurte på hvem som var så bælsultne at de kjøpte nesten hele menyen.  – Hva er det i denne, spør Per og peker på de uidentifiserte bitene han mener må være sopp.
- Gravet hestekjøtt, smiler kokken. – Likte dere det?
Han trengte ikke være særlig til menneskekjenner for å skjønne at vi løy fett da vi stotret: Hest, ja… Joda… Interessant… Akkurat…
Hest er best på travbanen.Pris: To brus, en øl, masse mat, en kaffe, to dessert: 835 kroner.

Passer for:

Barnefamilier: Ja, kan gå an. Uformell tone, ikke noe stress, men maten er ikke spesielt barnevennlig.

Ut med jobben: Absolutt et sted dere kan stikke innom for en matbit, og en øl eller tre.

Romantikk: Kan være koselig for en middagsdate.

Hjem til Tøyengata Bodega HER

 

  

Trackbacks

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Du kan bruke disse HTML-kodene og -egenskapene: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <strike> <strong>