Da Lat cafe

Åh, nei – de har stengt. Det er jo helt mørkt der inne. Eller?
Fra hjørnet Torggata-Osterhaus gate ved 7/11 ser dagens middagsprosjekt håpløst ut.
– Men sitter det ikke noen der inne i mørket da?
Vi kommer oss over gata og på nært hold kan vi se at det er full aktivitet inne på Da Lat cafe. Vi åpner døra og kommer inn i noe som kunne vært noens stue. Furu brystpanel og en liten hjemmesnekret furubardisk i det ene hjørnet. En dyp burgunder farge på veggen og voksduker med lilla blomster på bordene. De vinner nok ingen interørpriser i et boligblad her, nei.
– Dere er tre? spør den hyggelige servitøren.
Vi nikker bekreftende og får det siste bordet inne i det lille rommet. Det var heldig – for vi er kjempesultne.

At vi er her kan vi takke Taco Republica for. Da vi spurte hvor de pleide å dra ut og spise fikk vi dette tipset fra Henrik J. Henriksen – med anbefaling om å spise Pho. De voksne har spist vietnamesisk mat tidligere, men er ikke akkurat velbevandrede. Minsten har aldri smakt det, men finner til sin glede både nudler og vårruller på menyen – så da er alt fryd og gammen.
Ikke akkurat vanlig ved norske restauranter å ha et bord midt i lokalet hvor familien, ansatte  – i alle fall ikke vanlige kunder – sitter og spiller kort, hvisker Per, men i Thailand var det jo ofte sånn.
Storm får vårruller og vi bestiller også en suppe til forrett. Til hovedretter blir det stekte risnudler med biff, kylling og scampi pluss kylling i karri med ris, og vi bestiller selvfølgelig Pho – vietnamesisk nudelsuppe. Ble det litt mye? Jaja.
Når vi kikker oss rundt er det flere barnefamilier her. Vietnamesere, nordmenn og blandingsfamilier. Unge og voksne. På voksdukene står IKEA-glass med julekulemotiv og plastflasker gjenbrukt som serveringsflasker med håndskrevne etiketter – Fish saus og soya saus + kruttsterk chili.

Mens mini har fordypet seg i mobilspill kikker de voksne seg rundt. – Det er nesten som å være på besøk hjemme hos noen, sier Tjodunn. Vi kikker nysgjerrige inn på kjøkkenet som kan observeres gjennom en furuluke på veggen – der freser det i woker og damper fra store gryter.
– Vil dere ha all maten samtidig eller forrettene først, undrer servitøren. Vi kjører full pakke.
Bordet fylles med tallerkner. Vårruller og supper og nudler og karrikylling.


Minsten er fornøyd med vårrullene som i følge menyen skal ha medisterdeig, grønnsaker og butterdeig. Forrettsuppen – Sup Bò Viên – har deilig kraft av okse og oksekjøttboller og smaker lakrisaktig. Vi spør servitøren og kommer i fellesskap frem til at det nok må være stjerneanis som gir den gode smaken.

Pho Bo er en biffsuppe med rispasta, flatbiff, oksekjøttboller, oksehøyrygg og oksekraft. Ved siden av blir det servert vietnamesiske grønnsaker (bønnespirer, mynte og en uidentifisert langbladet grønn grønnsak), oppkuttet chili, en limebåt og hoisinsaus. Suppen smaker kjempegodt og er perfekt i det hutrete vinterværet. Også denne med lakrissmak. Men what to do med alt tilbehøret? Her er det bare  å innrømme sin  uvitenhet først som sist.

– Unnskyld, men skal alt opp i suppen?

Alle andre ser ut til å ha full peiling og slurper varm suppe og spiser nudler og biffbiter med pinnene sine. Servitøren forbarmer seg over oss og hun forklarer at man river opp grønnsakene og har dem i suppa, tar oppi så mye saus man ønsker og skviser limen over. Chili etter smak og behag.
Kraften har kokt lenge og smaken er inderlig og dyp – slett ikke sterk. Suppa endrer karakter etter at man tar lime og hoisinsaus i. Stjerneanisen blir mindre fremtredende.

Etter å ha ulvet nedpå vårrullene er småen ikke så veldig sulten – så det var alt for mye å kjøpe en hel hovedrett med nudler til ham – for porsjonene er megasjenerøse. Han gjør likevel et tappert forsøk på rett nummer 19, Mi xao thap cam og kan melde at biffen er en 7’er, kongerekene en 8’er og kyllingbitene en 10’er. De voksne synes kanskje nudlene er litt fettete og at oljen som er brukt har en litt underlig bismak.

Kyllingen i karri – Ga xao ca ri – med grønnsaker og ris til smaker bra, synes Per. Crunchy grønnsaker, deilig kyllingkjøtt – denne trenger man ikke være engstelig for å bestille om man er bekymret for sterk mat. Trenger man ekstra piff – er det chilisaus og kruttchili på bordene.
Det er ikke mulig å få i seg alt – selv om vi var supersultne. Vi får unorskt tilbud om å få med maten hjem.
Vi glemmer helt å se på dessertutvalget – men det er det heller ingen som orker. Vi så heller ingen andre som valgte en søt avslutning.
Servitøren kan – når hun kommer med betalingsterminalen – fortelle at stedet er familiedrevet og har vært det av samme familie de siste 12 årene. Vi hadde lest på nett at vi måtte ha med cash, men hun forteller at selv om mor kanskje har vært litt mindre innstilt på nymotens teknikk – så har de tatt i mot betaling med kort nå i en to års tid.

Totalpris på etegildet – 676 kroner for mat, tre mineralvann og to små pils. (og det var så mye mat at vi godt kunne klart oss med et par retter mindre).

Anbefalt for:

Barnefamilien – ja, absolutt. Med voksduker trenger du ikke være engstelig for griseri. Det er ingen plass til å ha med barnevogn. Enkel og god mat som ikke er sterk og som barna burde kunne like. Tett mellom bordene – så det kan være lurt å ha med noe som aktiviserer ungene – for bordfredens skyld.

Romantisk – kollektivt nei. Ikke et snev romantisk.

Lunsj – ja, men ikke for store grupper. Kan også passe etter shopperunde på lørdagen.

Ut med kollegene? Tja, om du har en liten bedrift, og dere ikke pleier å bli alt for høyrøstede. Det er ikke plass til store avdelinger her. Restauranten har 7 bord + et til egen familie/ansatte.

Tre kjappe til Da Lat

1. Hva er ideen bak restauranten?
Vi overtok stedet fra en annen for 13 år siden. Hvor lenge de holdt på er jeg usikker på. Vi ville beholde en restaurant som serverer vietnamesisk mat. For på den tiden var det ikke mange. Vi vil vise norske og andre hvordan typisk vietnamesisk mat er, og la de bli mer kjent med vietnamesisk mat. Det vi har lagt vekt på er suppene med nudler. Kraften er viktig.
2. Når du skal ut og spise i Oslo – hvor går du da?
Jeg går ut for å spise for det meste for å ta meg en kjapp matbit, fordi akkurat da er jeg for lat til å lage mat selv. Eller om jeg vil prøve ut nye steder som kanskje kan bli min nye favoritt, eller har bare lyst på å smake noe godt. Jeg går da ut og spiser både med venner og kjæreste.
3. Hva er din største matopplevelse – noensinne?
En gang i utlandet, hvor jeg fikk servert biff og en slags potetgrateng. Skikkelig smakfull biff og med godt tilbehør. Det var hele atmosfæren som gjør at jeg husker det spesielt. Støy og ingen spesiell kleskode (jeg foretrekker det mer enn mer «stive» steder). Folk koste seg med maten og  med hverandre. Var der med kjæresten, så hadde veldig bra følge :) Men samtidig er jeg på jakt på verdens beste pho, biffsuppe. Men fortsatt så er det ingen som slår vår enda.
Mvh
Chi-Chi Tran

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Du kan bruke disse HTML-kodene og -egenskapene: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <strike> <strong>