Eldhuset på Grünerløkka

 

 
- Hør! De spiller cowboymusikk, sier Storm fornøyd når vi svinger inn fra Olaf Ryes plass og går inn dørene på nyeste tilskudd til gullstripa – Eldhuset. Det nye spisestedet har flyttet inn mellom Villa Paradiso og Cafe Fontes, i lokalene som Spis by Bjørungs har forlatt – på Grünerløkkas indrefilet.
Selv om temperaturene er høstlig synkende, er det flere ute enn inne denne ettermiddagen. Heldigvis er det lagt ut skinn til å sitte på, og i taket gløder varmelampene friskt.
Inne blir vi møtt av en blid svenske med menyene på strak arm. – Vi åpnet dørene i juni, forteller han, når vi spør. Det er de tidligere driverne av Kristiania bar & café som nå prøver på nytt. I fjor høst fikk de ikke fornyet kontrakten i Østbanehallen, og måtte se seg om etter nye jaktmarker.
- Sørstatskjøkken! De røyker alt selv, meddeler Per med nesa i spisekartet. – I en stor beholder inne på kjøkkenet. Kokken har fått opplæring i Nashville, Tennessee…
På menyen står flere klassikere: Pulled pork, St. Louis ribs, tigerreker, kyllinglår, fish’n chips, brisket, burgere og sliders. For å få smakt mest mulig går vi for et par kombinasjoner: Storm vil ha fish’n chips – men ikke chips – han vil, underlig nok, ha løkringer som tilbehør til fisken. Nemas problemas, hombre.
Per bestiller en kombinasjon med tre og to tilvalg: Pulled pork, St. Louis ribs og kyllinglår pluss tomatsalat og grillet mais. – Her skal du i alle fall bli mett, kommenterer servitøren.
Tjodunn slår til på 5 sliders – to med blue cheese, to cheyenne  og en vanlig. Småburgerne blir servert med chips.
Fra høyttalerne strømmer tonene fra Toby Keiths siste album. Tjodunn får Citra single hop fra Nøgne Ø fra fat, Per tar en Clausthaler og Storm en brus. Alle er godt fornøyde, kanskje bortsett fra Per som skuler smått misunnelig bort på Citra’en.
Det tar ikke lange tiden før maten står på bordet – bra når man er sulten etter jobben. Porsjonene passer for cowboyer som har vært ute hele dagen og passet på kveget.
Jippikayeee!!! Storm gafler nedpå løkringene og er fornøyd med både smak og konsistens. De to solide fiskestykkene er også gode, men han har aldri sett småburgere før – og dermed forsvinner to av fem over bordet. Storms favoritt er cheyenneburgeren med bacon, mens Tjodunn synes blåostburgeren ruler.
- Jeg synes det smaker godt. Pers tygger svett og fornøyd på sin store kombo overstrødd med grønn og rød chili. Porsjonen er enorm, så Storm overtar brorparten av kyllingen.
- Hmmm. Jeg synes det smaker litt likt alt sammen, sier Tjodunn etter å ha testet Pers mat.
Det er kanskje ikke så rart, når alt har vært innom den samme røykebeholderen på kjøkkenet? For egentlig er det ikke så lett å smake forskjell på svin og kylling her.
- Skal vi ha dessert? spør en optimistisk Storm, men blir nedstemt av overmette foreldre. Beer Float, vaniljeis flytende i Imperial Stout, er det ikke mulig å forholde seg til akkurat nå.
Pris: Fish’n chips, miniburgere, St. Louis rib, pulled pork, kyllinglår, brus, clausthaler og Nøgne Ø: 791 kroner

Passer for:

Småbarnsfamilier: Her er det bare å rykke inn med store og små. Selv om røyksmaken kan bli litt røff for de minste, bør både burgerne og fish’n chips-en treffe blink.
Ut med jobben: Perfekt. God plass inne og ute. Spennende øl i baren, og cowboymat i bøtter og spann.
Romantikk: Absolutt for cowgirls and -boys, skjønt å sitte under varmelampene og holde hender, mens det pulserende Løkka-livet drive forbi har absolutt sin sjarm for andre også.
Single: Fire-fem plasser i baren.
Hjem til Eldhuset HER

Trackbacks

  1. […]      Ni&Tyve? Per ser ut som et spørsmålstegn. – Den restauranten har jeg aldri hørt om? Høstsolen henger lavt over Parkveien, og løvet faller over hammocken og de andre møblene på uteserveringen foran den staselige sveitservillaen. Det runde blå skiltet oppe på veggen forteller oss at vi er på historisk grunn. Her, i det som går for å være Oslos eldste trehus, også kalt «Romancefabriken», bodde komponisten Halfdan Kierulf på 1850-tallet. I husets salonger skal Wergeland, Tiedemann, Gude og Bjørnstjerne Bjørnson ha vanket Restauranten åpnet høsten 2010, og ble tatt godt imot av hovedstadens restaurantanmeldere. «Folkelig fint» (DN), «Kongelig kickstart» (Dagbladet) og «Full gass fra start» (Aftenposten) var noen av headlinerne. Så hvordan står det til i den staselige trevillaen like ved Slottsparken fire år etter? – Her er det ikke akkurat trengsel ved bordene, bemerker Tjodunn, idet vi trer inn i de romslige stuene i første etasje. Men koselig er det her! Deilige lærstoler og myke sofaer med massevis av puter står og venter på gjestene, interiørfargen går i gylne bruntoner, det er mer maksimalistisk enn minimalistisk, men virker en anelse shabby? Kanskje skyldes det et teppeaktig gulvbelegg, som har fått seg noen solide flekker? Vi har valgt å teste lunsjmenyen, et daglig tilbud (søndag stengt) Ni&Tyve startet med først i fjor. Vi får et av rommene helt for oss selv, og synker raskt ned i de behagelige møblene ved vindusbordet. Vi skjønner raskt at det ikke bare er finkultur som preger dette restauranthusets historie. På veggene henger fotokunst med kjøretøy som tema, og en veteranbil preger porselenet. Den blide, svenske servitøren setter oss på rett spor: I 1913 ble sveitservillaen kjøpt av automobil-importøren, den senere Mercedes- og Peugeot-kongen, Bertel O. Steen, som flyttet inn her. Steen-familien bodde her til 1985, etter det har ikke huset vært bebodd. Det ble fredet i 2002, og mye måtte på plass før restaurantåpningen åtte år senere. Blant annet måtte kjøkkenet bygges som «et rom i rommet», sikkert et krav fra Byantikvaren, slik at det kan plukkes ned og rommet tilbakeføres til 1848-standard. Lunsjmenyen er ikke lang. Her tilbys matjessild med egg, Eggs Florentine med røkelaks, dampede blåskjell, pulled pork og hamburger. – Egentlig kunne jeg tenke meg blåskjell, men jeg går for Norges nye «nasjonalrett» pulled pork, sier Per. Den finnes i mange varianter, selv lager vi den med koreansk vri. Fellesnevneren er at man bruker det kjipeste, tråeste kjøttet av grisen, gjerne høyrygg eller bog. Det tilberedes  på lang tid slik at sener, fett og muskelfibre brytes ned, og vips – ut av ovnen kommer et stykke så mørt at du kan trekke kjøttet fra hverandre med to gafler. Røff mat! Ni&tyve serverer purka med en lekker bete- og bladsalat. Kjøttet er dandert på et godt grillet brødstykke. – Av en eller annen grunn blir jeg ikke helt fortrolig med denne retten. Kan det være at kjøkkenet har brukt et «finere» stykke av grisen? For jeg savner de grove trevlene. Og kjøttet er gjennomtrukket av noe som må være stekesjyen, slik at brødet blir oppbløtt. Det blir en litt for fet smak sammen med hvitløksmajonesen. Hmmm. Men den syrlige salaten balanserer godt opp mot det fete svinet.NB: Her har vi også spist pulled pork i år: Eldhuset […]

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Du kan bruke disse HTML-kodene og -egenskapene: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <strike> <strong>